I går hentet Trollungene i barnehagen, og en stolt Thomas kunne fortelle at han hadde tisset og bæsjet på do. Jeg ble ganske perpleks for vi har ikke startet noe do-trening hjemme enda.
Nå i disse bleiekrig dager så kunne vi økonomisk sett fortsatt med bleier i årevis uten at det hadde ruinert oss. 5 kr for 50 bleier på Rema1000 er jo helt vanvittig!!
Uansett så ble det en tur på BarnasHus i går for å kjøpe do-ring. Vi har ikke lyst å øve på potte så håper at de blir vant til do-ringen. Merket allerede i går at det var litt sårt for Aksel at Thomas fikk mye skryt. Passet på å skryte veldig av Aksel som tok på seg støvlene sine selv - helt riktig, og det så ut til å funke.... men kan man skryte masse av den som går på do og ikke den andre innimellom? synes det er veldig vanskelig å skulle behandle dem individuelt når det kommer til ris/ros...
Vi har IKKE tenkt til å lage noe som helst press på noen av dem med å gå på do. De er jo knapt fylt 2 år - korrigert, men ser for meg å prøve å vekke interressen de har fått - ytterligere, og prøve litt i helgene og på ettermiddagen hvis de har lyst.
Uansett så er det med litt snufsing og lengsel at jeg ser tilbake på Trollungene ca 9 mnd gammel - på julebesøk hos Besta, og totalt uviten om alle de små milepælene som de skal gjennom videre, og ikke minst at mor kan bli så lykkelig av noe så absurd som litt bæsj i en do....
Hi hi, her kom det en hel dråpe i potta hos Emma i dag :) Jeg skryter slike ting opp i skyene, jeg, fordi jeg vil at det skal være en slags motivasjon til å fortsette å prøve, både for den som "gjorde" noe, og den som ikke gjorde noe akkurat da. Men det er klart, jeg finner jo en måte å balansere det på. For eksempel fikk søster den stooore æren av å helle fra potta og over i do. Og skylle ned. :)
SvarSlett